Investeringer: Bærekraft er også barns rettigheter

Kronikken står på trykk i Dagens næringsliv i dag. Skrevet sammen med fagansvarlig ansvarlige investeringer, Christian Baietta i UNICEF Norge. 

Det er en økt forventning at kapitalforvaltere tar hensyn til bærekraftig utvikling. Men sosiale forhold, slik som arbeidstakerrettigheter og barns levevilkår kommer i andre rekke når investorer analyserer selskaper. Det er et stort fokus på klima og miljø, men bærekraft er også å gi alle mulighet til å delta i utviklingen. Mer enn 450 millioner mennesker jobber i verdikjeden til multinasjonale selskaper, hvor en stor andel er foreldre. For at deres barn skal ta del i utviklingen må vi flytte sosiale forhold høyere opp på forvalternes bærekraftsagenda.

I 2015 ble FNs bærekraftsmål vedtatt. Innen 2030 er målet blant annet å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og demme opp for klimaendringene. Antall barn under 14 år er i dag 2 milliarder. Dette tilsvarer mer enn en fjerdedel av verdens befolkning. Barn er de mest sårbare, de er per definisjon fremtiden og det er de som er morgendagens endringsagenter. De er fremtidige arbeidsgivere og arbeidstakere. De er fremtidig konsumenter og forbrukere. De er den fremtidige beslutningstakeren.

Å sikre at barns rettigheter håndheves, at forsørgere har en anstendig jobb og inntekt, og at foreldre og barn har mulighet til samvær bør derfor være i alles interesse. Mister vi barna av syne i bærekraftslaget, taper vi bærekraftkampen.

I 2017 gjennomførte Norsif (Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer) en kartlegging av norske forvaltere om integrering av ESG-informasjon («Environment», «Social» og «Governance») i selskapsanalyser. Gjennomgangen viser at miljø, eierstyring og selskapsledelse er de spørsmålene som blir vurdert som viktigst. De mer «sosiale» spørsmålene blir som oftest vurdert som mindre vesentlig når selskaper analyseres. Det er overraskende at hensynet til arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter i liten grad vurderes i sammenheng med risiko og investeringer.

De fremvoksende markedene innebærer nå et gigantisk økonomisk marked. Av verdens barn lever 80 prosent i Afrika og Asia. Det er her den neste generasjonen befinner seg. De sosiale utfordringene i disse økonomiene slik som ufaglært arbeidskraft, dårlig sanitære forhold, mangel på utdannelse og anstendig lønn gir i dag reelle begrensninger for ekspansjon, forretningsutvidelse og vekst. Dette bør være en viktig motivasjon for at investorer i større grad enn i dag vektlegger sosiale forhold i arbeidet med å redusere risiko.

UNICEF styrker derfor nå vårt arbeid i Norge og globalt innen ansvarlige investeringer. For å øke fokuset på det sosiale aspektet hos analytikere jobber vi med tre områder: Tettere samarbeid med finansaktører, et felles rammeverk for analyse av sosiale forhold og en beregningsmodell for et «barneavtrykk».

Vi har allerede inngått en samarbeidsavtale med Oljefondet gjennom NBIM og er i dialog med flere finansaktører. Oljefondet løfter fram barns rettigheter i et spesifikt forventningsdokument om barns rettigheter til styrene i selskapene de investerer i. I dokumentet peker de på hvor viktig barns levevilkår og rettigheter er både i et risiko- og bærekraftperspektiv. Oljefondet viser at det er mulig å løfte de sosiale sidene og barns rettigheter oppover agendaen og er en viktig inspirator for andre investorer.

En årsak til at sosiale forhold og levevilkår kommer bak i køen, kan være at det mangler et felles rammeverk for å vurdere selskapers sosiale forhold, og konsekvensen når dette ikke etterleves. Mens det for en investor er direkte avgjørende med god eierstyring og det er utviklet både enkle og avanserte modeller innen miljøområdet, så har vi kommet kort når det gjelder utregningsmodeller for sosiale fotavtrykk og hvilke barnespor selskapene setter.

Det er derfor behov for å utvikle et felles rammeverk og språk, standarder og indikatorer som setter barns rettigheter og det sosiale aspektet i sentrum. Sammen med næringslivet og eiere ønsker vi også å utvikle en modell for et selskaps «barneavtrykk», som sier noe om hvilke barnespor selskapet setter; både positivt og negativt.

Ingen av disse tiltakene kan vi gjøre i et vakuum eller med noen få aktører, vi ønsker derimot alle finansaktører velkommen til en dialog med oss. Bare sammen kan vi løfte den sosiale dimensjonen av bærekraft og barns rettigheter ut av skyggen til miljø, klima og eierstyring i arbeidet med risiko.