Jeg holdt 1.mai-appell ved Aps mangeårige utenriksminister Knut Frydenlund sin grav i dag.
Kjære familie, kjære venner,
I år er det 30 år siden statsminister Gro Harlem Brundtland sto ved båren til Knut Frydenlund og mintes en kjær politiker, stortingsrepresentant og utenriksminister. 17 år og 148 dager tjente Knut Frydenlund Arbeiderpartiet og landet vårt på Stortinget. Han var utenriksminister i fire norske regjeringer fra 1973 – 1986.
Gro sa at Frydenlund var et uvanlig menneske. Hun sa at Frydenlund alltid hadde overskudd til å gi varme og vennlighet. Hun trakk fram hans gode replikk. Hun trakk fram smilet. Hun trakk fram spøken. (se Gro H.B. sitt minneord i boka «En bedre organisert verden» red. T. Stoltenberg).
Mange av oss fikk aldri møte Knut Frydenlund i live. Vi fikk aldri ta del i hans varme og vennlighet. Men hans visjoner, hans tanker og hans bøker lever videre. Ofte sier vi jo det om kjente og kjære politikere at deres virke fortsatt er med oss. Men i Frydenlunds tilfelle så er det helt sant. Det er nemlig grunnen til at det er jeg står her i dag. Men mer om det om litt.
Makt skal vi møte og makt skal vi mestre er det som slår meg som visjonen til Knut Frydenlund når jeg har sett tilbake på hans innholdsrike liv. Han ville møte overmakten fra de store stater. Vårt lille land kunne spille en rolle, måtte spille en rolle mente han. Samtidig mente han at Arbeiderpartiet måtte mestre makten når vi hadde den: Han lanserte allerede før første gang han ble utenriksminister sin ledetråd for utenrikspolitikken: «en bedre organisert verden». Altså en verden hvor regler og ikke rå makt gjaldt. Norge måtte være en pådriver for at samarbeidet mellom store og små stater ble regulert på en best mulig måte, mente Frydenlund. (boka «En bedre organisert verden» red. T. Stoltenberg).
Vi lever igjen i en tid med større usikkerhet. Mange er urolige for utviklingen i vår del av verden. Krig og konflikt preger landene i Europas nabolag. Frydenlunds visjon om en bedre organisert verden er viktigere enn noensinne. Men Frydenlund hadde også en annen visjon. Han sa: «Men framfor alt vil det være nødvendig å få et mer rettferdig og internasjonalt økonomisk system hvor alle land deltar og følger de oppsatte spilleregler.» (boka «En bedre organisert verden» red. T. Stoltenberg s. 254).
Jeg husker fortsatt første gangen jeg leste om hans tanker om en ny økonomiske verdensorden («NØV»). En idé tente seg i meg – jeg kjente inspirasjonen krype opp ryggen. På et par sider foran i boka hadde jeg lest om en bedre organisert verden. Men det Frydenlund snakket om her var jo et bedre organisert økonomisk samkvem i verden eller «en bedre organisert kapitalisme» som Stina Torjesen og jeg har kalt det i vår bok om utenrikspolitikken. Boka ble lansert 6. april i år. Etter en kronikk om Frydenlund og boka ble jeg spurt om å si noen ord her i dag. Det er jeg både bæret og stolt over å hatt kunne gjøre.
Dagbladets Halvor Elvik sa i sitt minneord i Arbeiderbladet (6.mars 1987) om Frydenlund at «Han sloss for sine visjoner. Med vidd, med innsikt og et nærmest ubegrenset tålmod». Frydenlund har inspirert Stina og meg til å sloss for troen på at norsk utenrikspolitikk kan bidra til å få mest ut av kapitalismens positive sider og regulere dens «bivirkninger»
Gode venner og familie, jeg kan derfor, med hånden på hjertet, avslutte med å si at Knut Frydenlunds verk og politiske visjon fortsatt virkelig lever med oss videre i dag, i vår ånd og i Arbeiderpartiets diskusjoner om utenrikspolitikken.
Kim N. Gabrielli 