Som oppvarming til boklanseringen vår 6. april om utenrikspolitikk i «Trumps verden» – er det jo hyggelig å se at andre bruker det samme begrepet. I siste utgave av Internasjonal Politikk kan du lese om hva Anders G. Romarheim skriver om forholdet mellom USA og Norge etter at Trump har inntatt Det hvite hus i artikkelen hans «USA og Norge i Trumps verden». Han skriver blant annet:
Hva kjennetegner forholdet mellom Norge og USA? Vi befinner oss på hver vår side av Nord-Atlanteren. I noen saker er det et osean av forskjell mellom Norge og USAs posisjoner, men det er også mange ting som binder oss sammen. De historiske folkelige båndene er sterke, drevet fram av utvandringen på 1800-tallet.
Med Trump ved roret
Som motvekt mot ustabilitet og potensielt kaos har USA stått som garantist for en liberal verdensorden. Med Trump ved roret sier ikke USA bare ifra seg denne rollen. Signalene så langt tilsier at Trump aktivt vil spre usikkerhet rundt egne intensjoner og forpliktelser, altså en form for systemrevisjonistisk adferd som bryter med lange utenrikspolitiske tradisjoner i USA. Slik tenkning har dog røtter innen den hardtslående og populistiske Jacksonian-tradisjonen (Mead 2003; Mead 2017).6 Trump vil for eksempel ikke si hvilken strategi han vil benytte overfor ISIL, for da vet jo ISIL hva som kommer. Dette viser en vilje til å velge ukonvensjonelt, men samtidig en begrenset forståelse for hva hemmelighold rundt egen strategi kan utrette i en åpen militær konflikt, der også allierte må innvies i planene.
Norge – hired or fired?
Norge har en ting som Trump verdsetter og forstår: hard valuta. Dette kan være en av de beste inngangsbillettene til å fremme bilaterale relasjoner med USA under Trump. Med solide statsfinanser har Norge råd til å oppnå NATOs 2% av BNP-krav til militære utgifter, slik NATO besluttet på toppmøtet i Wales. Med uforutsigbare Trump ved roret er Norge mer avhengig av europeiske alliertes forsvarsevne. Hvis Norge vil bli Trumps partner i å løfte europeisk forsvarsinvesteringer opp mot det vedtatte nivået, vil vi kunne sikre gode bilaterale forbindelser i realiseringen av en sterk felles interesse: økt europeisk forsvarsevne. Trump forstår foreløpig verdenspolitikken primært i økonomiske termer, i dollar og cent. Handel og arbeidsplasser i USA er viktigst. Sikkerhetspolitikken kommer tidvis i bakgrunnen.
Kim N. Gabrielli 