I dag har FNs 193 medlemsstater vedtatt nye globale bærekraftsmål. Målene skal være en veiviser for utviklingen de neste 15 årene. Det er første gang i historien at mål for å utrydde fattigdom, sult, ulikhet og klimakrise gjelder alle land, både rike og fattige. Også Norge.
Bærekraft er ikke bare å opprettholde utviklingen på samme nivå. Bærekraft er også å videreutvikle og forbedre levestandarden for stadig flere, inkludert de mest sårbare i vårt samfunn. Bærekraft er å legge til rette for utvikling i dag og i fremtiden.
De 17 bærekraftsmålene spenner fra å utrydde ekstrem fattigdom og sult, bekjempe ulikhet og urettferdighet, til å takle klimakrisen og sørge for et blomstrende næringsliv med jobber til flest mulig. De er et resultat av et langvarig arbeid, der åtte millioner mennesker har bidratt med innspill. Dermed er dette statenes og menneskenes felles mål. Sammen med FNs klimaavtale som vedtas i desember 2015, skal bærekraftsmålene guide verdens land når de angriper klimatrusselen og utnytter befolkningsveksten på en best mulig måte.
Samtidig som menneskene har fått det bedre, har planeten vår fått det verre: Klimatrusselen, finanskriser, befolkningsveksten og økende antall konflikter i verden truer med å rive ned de positive resultatene som allerede er oppnådd de siste 15 årene gjennom tusenårsmålene – forløperen til bærekraftsmålene. Det store spørsmålet er hvordan vi skal svare på dagens utfordringer og gjøre verden og Norge anno 2030 til et bedre sted for barna som fødes i dag og i fremtiden. (tekst fortsetter under bildet)
I vedtaket om bærekraftsmålene i FN, oppfordres alle land til å lage egne nasjonale planer for hvordan bærekraftsmålene skal innfris. UNICEF Norge utfordrer derfor Stortinget og regjeringen til å utarbeide en nasjonal plan for gjennomføringen av målene i Norge. Strategien bør ha et klart fokus på barna. Barna er bærekraft: Det er de som bærer kraften i seg til å forandre fremtiden. De kan bygge Norge og verden etter 2030.
Kim N. Gabrielli 