Studiebesøk til Det spanske arbeiderpartiet

– Det finnes i dag ingen felles internasjonal sosialdemokratisk linje. Det finnes kun sosialdemokratiske partier i mange land. José Maria Benegas kikket på meg med et tankefullt blikk.

tenksom benegas psoe

Benegas var generalsekretær i det spanske sosialistpartiet, PSOE på begynnelsen av 1980, da Spania gikk fra å være et diktatur (falt i 1976 med Francos død) til å bli det levende demokratiet det er i dag. Han husker Willy Brandt som en levende leder av Sosialist Internasjonalen (SI): – Den gang fulgte media med når organisasjonen hadde møte, man visste at avgjørelser i SI ville få politiske konsekvenser. I dag er det ingen som bryr seg, sa han ettertenksomt.

Det er kanskje ikke så rart at det norske Arbeiderpartiet har valgt å kun være observatør i Sosialist Internasjonalen. At den tidligere greske statsministeren Papandreou er leder av organisasjonen er vel bare et uttrykk for forfallet.

Grunnen for utspillet fra Benegas var at jeg spurte han hva som må være bestanddeler i en sosialdemokratisk utenrikspolitikk. Han mente at det var behov for et sosialdemokratisk fellesskap internasjonalt igjen.

På en skikkelig individuell nerdetur for meg selv til Madrid med støtte fra Einar Gerhardsens fond, hadde jeg nemlig fått organisert møter med Benegas, som nå er visepresident i utenrikskomiteen i Det spanske parlamentet. I tillegg fikk jeg tid med PSOEs parlamentariske talskvinne i utenrikspolitiske spørsmål, ansvarlig for internasjonale spørsmål i det spanske ungdomspartiet JSE, de ansvarlige for utenrikspolitikk i PSOEs sekretariat, samt internasjonal rådgiver i en av de største fagforeningsforbundene i Spania, CCOO.

Jeg stilte det samme spørsmålet til alle: Hva betyr en sosialdemokratisk utenrikspolitikk?

Det første, andre og tredje svaret jeg fikk av alle var symptomatisk og sto i kontrast til svar jeg har fått i Norge, når jeg stiller det samme spørsmålet, nemlig Europa, Europa, Europa. Et sosialt (og økonomisk) Europa som setter mennesket i sentrum var omkvedet.

Når jeg da måtte spørre spesifikt om noe utenfor Europa pekte så godt som samtlige på fredsmeklingsarbeidet som Zapatero-regjeringen og videreutviklingen av samarbeidet med Latin-Amerika.

Mens jeg snakket med utenrikspolitiske talskvinne, Trinidad Jiménez ringte telefonen: Stemmen i den andre enden meddelte at tidligere statsminister José Luis Zapatero hadde opprørt den nåværende konservative regjeringen i Spania: Jiménez skulle intervjues av pressen.

jimenez

Visstnok hadde Zapatero ikke informert om at han skulle møte statsoverhoder i hele Latin Amerika under sitt pågående besøk. Bare realiteten at Zapatero blir tatt i mot som om han fortsatt skulle være statsminister med brask, flagg og media er uttrykk ikke bare for Spanias, men også for hans standing i Latin Amerika.

I dag har kanskje Latin Amerika tatt over stafettpinnen som sosialdemokratenes og sosialistenes høyborg fra Europa? Uansett så er en ting sikker: Skal Sosialist Internasjonalen reise seg på ny, så må Latin-Amerika med og en kjent sosialdemokrat med godt rykte må lede organisasjonen. Er Zapatero mannen?

zapatero psoe sosialdemokratisk utenrikspolitikk

One Comment

  1. Flott at spørsmålet om Sosialistinternasjonalen bringes fram. Tidligere var Norge veldig aktiv. Jeg har selv vært på kongress både i Finland og Østerrike. Det var også en Kvinneinterjasjonale hvor jeg møtte flere ganger. Etter valget bør spørsmålet tas opp igjen. Turid M. Dankertsen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: