Et skjebneår for verden

2015 er et skjebneår for verden. Skal menneskeheten få det beste ut av kapitalismens enestående fordel; økonomisk vekst og demme opp for to av dens verste bivirkninger; overforbruk av naturressurser og ulikhet, så må verdens ledere bli enige om framtiden.

«Om det finnes en rød tråd i debatter om FN, så handler den om tillit – tillit til at FN vil handle når det er nødvendig og at FN løser oppgavene den er satt til.», skriver Gry Larsen, generalsekretær i CARE på NRK Ytring.

Det har hun rett i – tillitten til FN er tynnslitt i mange land, samtidig som forventningene øker: FN skal gjøre mer med like mye midler som før. FN leverer i stort omfang; Responsen på kriser og konflikt  har forbedret seg kraftig de senere årene. Samtidig høster samarbeidet mellom FN-organisasjonene, statene og de frivillige organisasjonene stadig bedre resultater enn noen gang før i utviklingsarbeidet.

Men det som er mest utfordrende for FN er nettopp å få alle statene til å sette seg rundt et bord og bli enige om framtidsretta politikk for å løse vår tids aller største utfordringer: Fattigdom, ulikhet og overforbruk av naturressurser.

I september under FNs generalforsamling skal statene bli enige om nye mål for verden fram til 2030: «Bærekraftsmålene» skal ta over for tusenårsmålene. Bærekraftsmålene skal definere mål innen sosiale, økonomiske og klimamessige områder.

Men før det setter statene seg i stevne i Afrikas hovedstad, Addis Ababa i juli for å diskutere finansiering av utvikling: For uten at det settes av midler til å gjennomføre de nye målene blir de kun luftslott.

Året 2015 avrundes med klimaforhandlingene i desember. Ingen tør å helt tro på en god og fremtidsretta avtale.

Tillitten til FN, men også tillitten mellom statene vil bli avgjørende for at verden kan gå 2030 i møte med hevet hode.