Våren har blitt til vinter i alle de arabiske landene unntatt ett: Tunisia. Internasjonalt Forum i Oslo Arbeiderparti bestemte seg derfor for å reise på politisk studietur til Tunisia for å finne ut hvorfor.
Etter å ha vært i Tunisia tror jeg det er fire grunner til at landet er nærmere enn arabisk sommer enn en arabisk vinter:
For det første så har landet klart å samle seg om en liberal grunnlov som bekrefter både ytringsfrihet, likestilling og menneskerettighetene. Både politikere og folk flest virker å ha en aksje i grunnloven og er stolte over sluttresultatet. Det islamske partiet har støttet dette arbeidet.
For det andre har Tunisia antageligvis den sterkeste fagbevegelsen i den arabiske verden. Tunisiske LO har 750.000 medlemmer og lokaler over hele landet. De spilte en helt avgjørende rolle under revolusjonen. Men et kanskje enda viktigere initiativ fra det tunisiske LO skjedde etter revolusjonen: Da landet var på bristepunktet i 2013 etter to politiske attentater, store demonstrasjoner og uro samlet LO landet til en nasjonal dialog. En nasjonal dialog med representanter for sivilsamfunnet, de politiske partiene og andre aktører for å finne en løsning. Den nasjonale dialogen krevde etter hvert et regjeringsskifte. Tunisiske LO og NHO har kommet langt i samarbeidet, men har mye lengre å gå for å få til et ekte partssamarbeid.
Den tredje grunnen er at det moderate islamske partiet Ennahda har valgt å agere som et demokratisk og samlende parti. Partiet gikk med på en liberal grunnlov som ikke inneholder ordet ”sharia” som kunne ha åpnet for mange tolkninger. Grunnloven inneholder heller ikke et forbud mot å bytte religion slik mange arabiske grunnlover før den. Partiet gikk også med på å gi fra seg regjeringsmakten til en teknokratregjering etter press fra demonstranter og den nasjonale dialogen. Dette til tross for at de fikk 40 prosent av stemmene ved sist valg i 2011. Noe av det mest overraskende på turen var at av Ennahdas 89 parlamentarikerne var 43 kvinner. Ennahda er dermed partiet med flest kvinnelige parlamentarikere.
Det bringer oss til den fjerde grunnen til at Tunisias sjasminrevolusjon vil blomstre videre: Kvinnene. Kvinnene spilte en avgjørende rolle i revolusjonen. Grunnloven slå fast at det i Tunisia skal være likestilling mellom kvinne og mann. Kvinnene har fremtredende roller i det tunisiske samfunnet og deltar i arbeidslivet.
Men det er fortsatt for tidlig å konkludere. Friheten er viktigere enn alt, sa tunisierne til oss, men den sosiale og økonomiske situasjonen er fortsatt vanskelig selv om pilen peker i riktig retning. I tillegg til intern uro er Tunisia omgitt av Algerie og Libya hvor sikkerhetssituasjonen er svært vanskelig. Selv om vi følte oss helt trygge i Tunisia førte samtidig et mislykket attentat mot innenriksministeren til at fire politifolk døde.
Det blir avgjørende hvordan Tunisia takler parlaments- og presidentvalget som finner sted i oktober og desember 2014. Den demokratiske maktovertakelsen etter valget vil vise oss om Tunisia er klare for neste skritt på den demokratiske veien.
Tunisia er den siste lille solstråle i den arabiske våren, den demokratiske blomsten som nekter å visne. La oss håpe den blir til sommer.
Kim N. Gabrielli 