Det er også året hvor Brende må gi svar på hva han og regjeringen konkret mener med at Norge skal være en «global leder på utdanning» og «styrke og videreføre» global helse (fra regjeringsplattformen). Han og statsministeren må også avgjøre om hennes kontor skal ha jenters utdanning som et spesielt fokusområde, slik Stoltenberg hadde det på vaksiner.
Han skal også vise at skape for å dele står sentralt for den nye regjeringen gjennom styrking av næringslivssamarbeidet. Og eventuelle endringer knyttet til Oljefondets investeringer blir også interessant.
Og hva betyr egentlig sammenslåingen av utviklings- og utenriksministerpostene? For den er vel et utrykk for synergier ved å se utviklings- og utenrikspolitikk under ett? Rart at ikke flere etterspør dette, nå som regjeringens hvetebrøddager må ansees for å være over.
Det kan dog være en fare for at alt vil fortsette omtrent som før. Vi venter i spenning på når den første stortingsmeldingen som kanskje vil hete «skape for å dele» eller «fremtidsrettet utviklingspolitikk» kommer.
Så skal jeg følge opp med mine tanker om en fremtidsrettet utviklingspolitikk her på bloggen.
Kim N. Gabrielli 