Plottet i tv-serien Homeland har i høst og vinter ligget tett opptil den faktiske utviklingen i internasjonal politikk. Hvor nært virkeligheten kom tv-serien?
Skrevet av: Stina Torjesen
I tv-serien er en glamorøs kvinnelig spion og en traumatisert marinejeger undercover i Teheran som del av en storstilt CIA operasjon. De lykkes med å installere en USA-vennlig sjef for Irans etterretning, som så evner å påvirke Iran til å oppgi atomvåpenprogrammet og innlede forhandlinger med vesten.
Dette diplomatiske gjennombruddet skjedde også i internasjonal politikk i høst, men opptakten var svært forskjellig fra Homeland-dramaet. USA og EU trappet i 2010 kraftig opp de økonomiske sanksjonene mot Iran, særlig knyttet til bank, finans og oljeeksport, og dette har lammet Irans økonomi. Sanksjonene preget årets presidentvalgkamp i Iran og en moderat kandidat (Hassan Rouhani) med løfte om å bedre forholdet til USA og EU vant frem.
I virkelighetens verden er sanksjonenes effekt oppsiktsvekkende. USA, med EU-landene på laget, har motivert og koordinert en lang rekke regjeringer, banker og bedrifter til å slutte seg til sanksjonene. Dette demonstrerer fortsatt tydelig amerikansk lederskap i global politikk og det er en viktig utenrikspolitisk seier for Obama administrasjonen. Kinas politikk har vært spesielt problematisk: landet knytter tette og langsiktige bånd til Iran og har hjulpet landet med å unngå noen av banksanksjonene, samt importert iransk olje. Likevel, Kinas politiske og økonomiske bidrag var fortsatt ikke store nok til å redde Iran fra det økonomiske uføret sanksjonene påførte.
Iranavtalen understreker dermed USAs diplomatiske styrke og økonomiske makt, mer enn, slik Homeland narrativet gjør, en kløktig etterretningstjeneste.
Stina Torjesen, førsteamanuensis, Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder
Dagens Næringsliv, 4 januar
Kim N. Gabrielli 