Stein på stein bygges en skjør fred. Men tør colombianerne virkelig å tro på den? Her et sammendrag av hvor langt prosessen er kommet og hva som er utsiktene.
Støtte i det politiske miljøet
Det har vært vesentlig bevegelse i konflikten etter at Juan Manuel Santos overtok som president i Colombia i 2010. Den forrige presidenten, Alvaro Uribe, opprinnelig fra samme parti som Santos, har derimot vært en tydelig motstander av forhandlingene. Han har uttalt at forhandlingene med FARC er «et slag i tryne» på det colombianske demokratiet. Uribe har nå brutt med partiet til Santos og dannet sitt eget parti og utpekt en egen presidentkandidat til valget i 2014.
Santos (til venstre) var minister i regjeringen til Uribe før han ble president selv.
Framtidsutsikter
Det står fortsatt mange krevende punkter på agendaen. Men aldri før har forhandlingene kommet så langt. President Santos har sagt at han vil avslutte fredsforhandlingene før presidentvalget i Colombia i mai 2014. Det er vel to grunner til det: Den ene er at Santos selvfølgelig ønsker å gjenvelges. Får han på plass en fredsavtale vil det være et viktig argument for gjenvalg. Santos sliter nå på meningsmålingene etter at han har inngått en omstridt handelsavtale med USA som de colombianske bøndene ikke er fornøyd med.
Det andre poenget er selvfølgelig at hvis Uribes’ kandidat blir valgt så antar man at hele fredsprosessen legges på is.
Aldri før har Colombia kommet lengre med en liknende fredsavtale. Jeg velger å tro at det denne gangen er mulig. Det beste hadde vært hvis man klarte å avslutte forhandlingene før valget. Hvis ikke, har jeg troen på at Santos gjenvelges og kan videreføre arbeidet.
Bakgrunnsinfo: Hva har skjedd så langt?
November 2013: Enighet om politisk deltakelse
Oktober 2013: Forhandlinger med ELN
Mai 2013: Enighet om jordreform
Forlik om jordreform. Nettopp spørsmålet om jord var opprinnelsen til borgerkrigen i Colombia og en av de viktigste grunnene til at Colombias Revolusjonære Væpnede Styrker (FARC) tok opp våpnene. Det dreier seg om å tildele landbruksjord til landets fattige bønder. Mye av jorda er i hendene på en liten klasse av store godseiere. Med et forlik om en jordreform kan det aller vanskeligste punktet i fredsforhandlingene være unnagjort.
April 2013: Fredsmarsj
Nesten 900.000 mennesker viser sin støtte i Bogotás gater.
Desember 2012: Ett års frist
Colombias president Juan Manuel Santos gir FARC-geriljaen ett år på seg til å inngå en fredsavtale.
Oktober 2012: Forhandlingsstart
Forhandlingsstart i Oslo mellom den colombianske regjeringen og FARC. Tema som skulle diskuteres var blant annet om geriljagruppene FARC og ELN skal delta politisk i fremtiden, betingelser for sluttkrigsføring, ofrenes rettigheter og geriljas ansvar for ofrene, jordreform, demobilisering og reintegrering av geriljasoldater, og ikke minst, forholdet mellom ansvarliggjøring og betinget amnesti for de demobiliserte.
Februar – oktober 2012: Samtaler under radaren
Juli 2011: Den norske ambassaden stenger
Den norske ambassaden i Bogotá ble stengt. Bidro ytterligere til at forhandlingene gikk under radaren i Norge. (Ambassaden ble åpnet på nytt i 2013.)
2011: «Ofrenes lov» – grunnlag for forhandlinger
Ett av de viktigste skrittene for å få i gang forhandlinger var «ofrenes lov», som ble ferdigstilt i 2011. Den tar sikte på å tilbakeføre jord og gi kompensasjon til rundt én million colombianske familier som er blitt drevet på flukt.
Støtte i befolkningen
I befolkningen var det i 2012 betydelig støtte til fredsforhandlingene. En meningsmåling gjort i 2012 viste at nesten åtte av ti colombianere godtok forhandlingene, mens 54 prosent sa de var optimistiske.
Bakgrunnsinfo om starten på konflikten mellom regjeringen og geriljaen.