Colombianske forhandlinger – vil de lykkes?

Stein på stein bygges en skjør fred. Men tør colombianerne virkelig å tro på den? Her et sammendrag av hvor langt prosessen er kommet og hva som er utsiktene.

Støtte i det politiske miljøet

Det har vært vesentlig bevegelse i konflikten etter at Juan Manuel Santos overtok som president i Colombia i 2010. Den forrige presidenten, Alvaro Uribe, opprinnelig fra samme parti som Santos, har derimot vært en tydelig motstander av forhandlingene. Han har uttalt at forhandlingene med FARC er «et slag i tryne» på det colombianske demokratiet. Uribe har nå brutt med partiet til Santos og dannet sitt eget parti og utpekt en egen presidentkandidat til valget i 2014.

Santos (til venstre) var minister i regjeringen til Uribe før han ble president selv.

Framtidsutsikter

Det står fortsatt mange krevende punkter på agendaen. Men aldri før har forhandlingene kommet så langt. President Santos har sagt at han vil avslutte fredsforhandlingene før presidentvalget i Colombia i mai 2014. Det er vel to grunner til det: Den ene er at Santos selvfølgelig ønsker å gjenvelges. Får han på plass en fredsavtale vil det være et viktig argument for gjenvalg. Santos sliter nå på meningsmålingene etter at han har inngått en omstridt handelsavtale med USA som de colombianske bøndene ikke er fornøyd med.

Det andre poenget er selvfølgelig at hvis Uribes’ kandidat blir valgt så antar man at hele fredsprosessen legges på is.

Aldri før har Colombia kommet lengre med en liknende fredsavtale. Jeg velger å tro at det denne gangen er mulig. Det beste hadde vært hvis man klarte å avslutte forhandlingene før valget. Hvis ikke, har jeg troen på at Santos gjenvelges og kan videreføre arbeidet.

Bakgrunnsinfo: Hva har skjedd så langt?

November 2013: Enighet om politisk deltakelse

Avtalen gir flere og mer omfattende rettigheter og garantier til den politiske opposisjonen i Colombia. Den legger til rette for at FARC i framtiden vil kunne delta i colombiansk politikk – uten våpen.

Oktober 2013: Forhandlinger med ELN

Forhandlinger med ELN Colombias president Juan Manuel Santos sier regjeringen er rede til å starte fredsforhandlinger med landets nest største geriljagruppe, Den nasjonale frigjøringshæren (ELN).

To norske diplomater fløy søndag i helikopter til de øde områdene øst i Colombia for å hente ut det siste sivile gisselet som ble holdt av den venstreorienterte FARC-geriljaen.

Mai 2013: Enighet om jordreform

Forlik om jordreform. Nettopp spørsmålet om jord var opprinnelsen til borgerkrigen i Colombia og en av de viktigste grunnene til at Colombias Revolusjonære Væpnede Styrker (FARC) tok opp våpnene. Det dreier seg om å tildele landbruksjord til landets fattige bønder. Mye av jorda er i hendene på en liten klasse av store godseiere. Med et forlik om en jordreform kan det aller vanskeligste punktet i fredsforhandlingene være unnagjort.

April 2013: Fredsmarsj

Nesten 900.000 mennesker viser sin støtte i Bogotás gater.

Desember 2012: Ett års frist

Colombias president Juan Manuel Santos gir FARC-geriljaen ett år på seg til å inngå en fredsavtale.

Oktober 2012: Forhandlingsstart

Forhandlingsstart i Oslo mellom den colombianske regjeringen og FARC. Tema som skulle diskuteres var blant annet om geriljagruppene FARC og ELN skal delta politisk i fremtiden, betingelser for sluttkrigsføring, ofrenes rettigheter og geriljas ansvar for ofrene, jordreform, demobilisering og reintegrering av geriljasoldater, og ikke minst, forholdet mellom ansvarliggjøring og betinget amnesti for de demobiliserte.

Februar – oktober 2012: Samtaler under radaren

Det bemerkelsesverdige med samtalene som foregikk fra februar var at de foregikk i all stillhet. Det eneste som ble formidlet var at det ble pressekonferanse 17. oktober i Oslo.

Juli 2011: Den norske ambassaden stenger

Den norske ambassaden i Bogotá ble stengt. Bidro ytterligere til at forhandlingene gikk under radaren i Norge. (Ambassaden ble åpnet på nytt i 2013.)

2011: «Ofrenes lov» – grunnlag for forhandlinger

Ett av de viktigste skrittene for å få i gang forhandlinger var «ofrenes lov», som ble ferdigstilt i 2011. Den tar sikte på å tilbakeføre jord og gi kompensasjon til rundt én million colombianske familier som er blitt drevet på flukt.

Støtte i befolkningen

I befolkningen var det i 2012 betydelig støtte til fredsforhandlingene. En meningsmåling gjort i 2012 viste at nesten åtte av ti colombianere godtok forhandlingene, mens 54 prosent sa de var optimistiske.

 

Bakgrunnsinfo om starten på konflikten mellom regjeringen og geriljaen.