Utenrikspolitisk brytningstid i Stortinget

Akkurat nå foregår debatten i Stortinget om utenriksminister Espen Barth Eide (Umin) sin årlige utenrikspolitiske redegjørelse som ble holdt 12. februar 2013. Stor enighet, men dog et par vennligsinnende spark fra opposisjonen.

Vi lever i en brytningstid, en tid preget av globale forandringer i makt og innflytelse, sa Umin på tirsdag.

I. Opposisjonens reaksjoner så langt:

Stor enighet under debatten i Stortinget 14. februar. Men et par ting var av interesse:

• Morten Høglund påpekte (med rette): USA og EU er i ferd med å sette i gang forhandlinger om frihandelsavtale, nå må Norge følge opp med en mulighetsstudie . Viktig at norsk næringsliv har god tilgang til verdens største økonomi.
• Morten Høglund: Staten Norge må i større grad ta grep i nord når det gjelder infrastruktur, næringslivet bør ikke alene forberede oss på en åpnet Nordlig Sjørute. Bedre forberedelser påkrevd! Enig, Morten! Han etterspurte også en felles nordisk mineralstrategi for nordområdene.
• Ine M. Eriksen Søreide: Bra med fokus på menneskerettigheter, men må ha sterkere trykk på dette. Utviklingen i Georgia, som Umin ikke nevnet er bekymringsfull.
• Ine M. Eriksen Søreide: Kritisk til at Norge sletter 3mrd i gjeld samtidig til Burma uten å stille tydelige krav over lengre tid. Hun ønsker seg en sletting av gjeld over tid, som stiller klarere krav til burmesiske myndigheter.

II. Umins innledning på tirsdag oppsummerte det store bildet i norsk utenrikspolitikk:

Vi lever i en brytningstid, en tid preget av globale forandringer i makt og innflytelse.

Det dreier seg både om maktforskyvning mellom stater – fra gamle stormakter til nye fremvoksende makter. Det dreier seg også om forflytning av makt – fra stater til en rekke ikke-statlige aktører.

Formålet med norsk utenrikspolitikk er å bidra til stabilitet og forutsigbarhet i egne nærområder, samt å sikre norske interesser og verdier i en verden i rask endring.

Som en liten og åpen økonomi, er Norge særlig avhengig av sterke internasjonale normer, institusjoner og kjøreregler. Forpliktende internasjonalt samarbeid er en forutsetning for at vi fullt ut kan realisere vårt økonomiske, politiske og kulturelle potensial.

Å arbeide for en bedre organisert verden, er derfor norsk egeninteresse.

III. La meg trekke fram et par ting av den store sammenhengen:

• Umin la særlig vekt på økonomisk diplomati. Bra. Norske utenrikstasjoner skal stadig legge bedre til rette. Det trengs hvis Norge skal gå fra bistand til butikk i Afrika. Fra næringslivets bistandskonferanse avholdt den 12. februar så kan vi ta med oss et stadig sterkere ønske om å se på norske bistandsorganisasjoners mulige rolle i framtidige norske næringsklynger i utviklingsland. En spennende tanke å se organisasjonenes brede nettverk i for eksempel Afrika sammen med næringslivets interesser. Eller kanskje ikke så enkelt som det virker ved første øyekast? Les en rykende fersk rapport om bistand til butikk her.
• Forhandlinger med India om frihandelsavtale er i gang. Med hva med USA? EU og USA ser nå ut til å sette i gang forhandlinger –  Norge bør ikke bli hengende etter.
• Umin varslet en stortingsmelding om kultur i utenrikspolitikken. Men vil den meldinga også inneholde idrett? Hva med et potensielt OL i Oslo?
• Umin sa at det kommer en melding om fordeling i utviklingspolitikken i løpet av våren. Her er noen innspill til den.
• Han varslet også en sterkere tilknytning til regionale organisasjoner i Asia – Asem og Asean – Veldig positivt. Han sa også at det vil komme en handlingsplan om Norges satsing i Asia. Da må jeg spørre vil den si noe om framtidig samarbeid om samarbeid i Arktis?
• Umin pekte også sterkere enn før på menneskerettigheter og viste til melding om FN som vedtas i stortinget i vår. Men den meldingen sier ingenting om hvordan Norge systematisk skal forholde seg til de ulike klagemekansimene til konvensjonene. Kanskje på tide å få en systematisk tilnærming her?
• Han sa at Norge nå vil kalle «de palestinske områdene» for Palestina (pga. observatørstatus i FN).
• Når det gjelder Kina sa Umin:

Dagens Kina er en global aktør både økonomisk og politisk. Kinas veivalg på områder som økonomi, fordeling, utvikling av rettsstat, migrasjon og miljø har betydning for en hel verden. Vi respekterer Kinas rett til å velge sin egen utviklingsvei. I dag kunne vi lese i Aftenposten at det foregår bred kontakt mellom Norge og Kina for å løse floken fra 2010. Vi får håpe at det på enkeltområder kan føre til en felles norsk-kinesisk utviklingsvei.