Arabisk vår og vinter? Tunisia og Egypt? Politisk ro, ikke folkeavstemning om grunnloven og et grunnlovsutkast uten sharia, gjør at et stabilt demokrati kan være i sikte i Tunisia. I Egypt er det mer usikkert.
På søndag ble jeg invitert til å inlede på den norsk-tunisiske venneforeningens feiring av revolusjonsdagen.
Venneforeningen ga meg følgende tittel: Hvorfor er Tunisia viktig for Norge?
Tunisia er viktig for Norge og verden fordi landet er en lederstjerne i den arabiske skumringen – et stabilt demokrati kan være i sikte:
1) God tid og oversiktlig prosess
Generelt så har den demokratiske prosessen vært relativt oversiktlig fra første stund: Et halvt år etter revolusjonen ble et grunnlovsråd demokratisk valgt for å lage et utkast til grunnlov. Enda et år senere blir nytt president- og parlamentsvalgt 23. juni 2013. Deretter vil parlamentet komme sammen og vedta grunnloven og danne regjering. Denne prosessen har gått mye fortere i Egypt enn i Tunisia og det har vært med å føre til usikkerhet og unødvendige fronter.
2) Ingen opprivende folkeavstemning
I motsetning til i Egypt legger tunisiske politikere ikke opp til en folkeavstemning slik om grunnloven. I Egypt har folkeavstemningen om grunnloven delt folket i to. Mange av de samme politikerne/partiene som sitter i det tunisiske grunnlovsrådet forventes å bli valgt til parlamentet. Det betyr at grunnlovsforslaget de er med og lager skal de også vedta. Det gjør at grunnloven allerede nå bygger på kompromiss og pragmatiske løsninger. Det er også verdt å legge til at 90 % av stemmeberettigte tunisere møtte opp ved valget i 2011. 11.000 kandidater stilte opp. Det ble rapportert om at det aller meste ved valget i 2011 gikk bra for seg.
3) Sharia ikke i grunnloven
I motsetning til grunnloven i Egypt inneholder det tunisiske utkastet ikke ordet «sharia». Det til tross for at det moderate islamske partiet, Ennahdha har flertall i grunnlovsrådet i Tunisia. Sharia betyr mye positivt for mange, men oppfatter som vanskelig av andre. Den aller største utfordringen med sharia er at den religiøse loven er abstrakt og tolkes ulikt. Ved å ikke inkludere dette ordet i grunnloven unngår tuniserne stor uenighet og at ikke-muslimer føler seg sidesatt som i Egypt. Det skaper ro. Mens revolusjonens barn kan se ut til å bli slukt i Egypt, er de fortsatt med videre i Tunisias demokratiske framtid.
4) Samarbeid mellom de politiske partiene
Så langt ser de politiske partiene inkludert det moderate islamske partiet å søke samarbeid en inkluderende, stabiliserende prosess. Det er bra. Situasjonen kan kanskje best beskrives som samarbeidet mellom partiene i Norge etter andre verdenskrig.
Alt dette tyder på at mens Egypt kan virke å ha sporet av, så går Tunisia i riktig retning. Ser vi en antydning til politisk Islam i Egypt og en moderat islamsk politikk i Tunisia? Jeg tror det.
Og det er grunnen til at Tunisia er viktig for Norge og for verden.
Samtidig så har Tunisias fagbevegelse (UGTT- Union Générale Tunisienne du Travail) som forleden truet med generalstreik, vist oss at ikke alt går etter skoleboka helt ennå. Det som er en god nyhet for arbeidstakere i Tunisia er at UGTT er en av Maghreb største organisasjoner med over en halv million medlemmer og at organisasjonen ikke er redd for å stå opp for positive endringer.
Det er fortsatt en lang vei fram til at Tunisia er et demokrati i ordets norske forstand: Gjennomdemokratisering av samfunnet, regulering av de ulike sektorene, fordeling og rettferdighet.
Å bygge et solid demokrati vil ta tid, men Tunisia viser alle tegn på at det går i riktig retning.
Kim N. Gabrielli 