Dagen før FN-dagen skriver Ivar Johansen på sin blogg om ridderne i FN. Finnes de virkelig?
«Finnes det riddere i FN? Eller er det bare et stort tungrodd byråkrati? Pluss atommaktenes lobby-organisasjoner som IAEA, hvis fremste formål er å utbre kjernekraft-industrien. Velkjent er den famøse avtalen fra 1957 mellom WHO og IAEA, der atom-industrien setter munnkurv på verdens helseorganisasjon i alle spørsmål som gjelder atomkraft. Det skal helst skapes et beroligende bilde av kuer som gresser med kjøletårnene til atomkraftverket i bakgrunnen.
Det er god grunn til å hegne om FN, og feire FN-dagen 24. oktober i morgen når vi kan få slike rapporter som FN-rapporten om Bikiniøyene. Den viser at ridderne lever fortsatt, midt oppe i byråkratiet. Selv om FN pga. stormaktene både er krigersk og udugelig i å stoppe borgerkriger, så er dette opplegget det eneste forumet vi har til å snakke sammen på verdensbasis. For – som vi lærer i barnehagen – den som ikke kan snakke, han slår. Og det tolererer vi ikke. Da er det godt med riddere som kaller en spade for en spade, og gir oss et stykke virkelighet,» skriver Gunnar A. Steen, dagens gjesteblogger blant annet.»
Kim N. Gabrielli 