– Norge er et av Europas mest proteksjonistiske land når det gjelder landbruk. Det er hverken Norge, EU, eller resten av verden tjent med, og tiden er kommet for å ta et oppgjør med vrangforestillingen om at det er holdbart i lengden. Dette skriver to konservative medlemmer av Europaparlamentet. Kronikken har et viktig poeng og det er at Norge på sikt ikke tjener på å bygge tollmurer og gå i mot en forenkling av handel over grensene. Etter mitt syn er derfor også debatten om Norge skal vrake EØS-avtalen et norsk selvbedrag.
Vi kan diskutere reform og endring av EØS-avtalen kanskje særlig på det demokratiske området. For eksempel kunne det være en idé at EØS-landene fikk en fast plass i Det europeiske råd og i andre fora. Men dette er snakk om endringer i EØS- ikke avskaffelse.
Bendt Bendtsen Det Konservative Folkeparti (K) i Danmark og Daniel Caspary Christlich Demokratiche Union Deutschland (CDU) i Tyskland, begge medlemmer av Europaparlamentet fortsetter:
Den norske regjerings proteksjonisme er ikke tilfeldig. Den er strategisk og Regjeringen ser tydeligvis ingen problemer med å bruke økninger i tollsats som våpen mot en mer konkurransedyktig omverden. Det går selvfølgelig ut over europeiske produsenter, men det går i like stor grad ut over norske innbyggere.
Forstenet mentalitet
Tollmuren har vi, dessverre, måttet leve med lenge. Det som for alvor provoserer oss er at den norske regjerings mentalitet er så forstenet at spontane omklassifiseringer og tollstigninger fortsatt, i 2012, brukes som politisk middel for å beskytte landbrukssektoren.
La oss derfor fremheve noen ferske eksempler. I juli ble europeiske Hortensia, fra en dag til den neste, pålagt en ny tollsats på hele 72 prosent. Ifølge den rødgrønne regjeringen var det snakk om en korreksjon av en ni år gammel implementeringsfeil. Men det var faktisk en ni år gammel «feil» som alle europeiske, og særlig danske, gartnerier hadde innstilt sin produksjon etter.
Ost og kjøtt
For å gjøre vondt verre har den norske regjeringen nå presentert ytterligere tollstigninger på ost og kjøtt i forbindelse med statsbudsjettet for 2013. Tollstigningene, som trer i kraft i januar, kommer som følge av en omlegging av tollen fra kronetoll til prosenttoll. På en rekke harde oster, herunder Gouda, endres tollen fra 27,15 kroner pr. kilo til hele 277 prosent av ostens verdi. På oksekjøtt bykser prosenttollen opp på 344 prosent, og for svine- og lammekjøtt er satsen 429 prosent. Det betyr høyere priser og et dårligere utvalg for norske forbrukere.
Usolidarisk avtalebrudd
Disse endringer er stikk imot ånden i EØS-avtalens Artikkel 19. En viktig del av den avtalen som Norge sluttet seg til i 1994, er at samhandelen mellom Norge og EU gradvis skal liberaliseres for landbruksprodukter, inkludert bearbeidede landbruks- og fiskeriprodukter. Det vil si at de svært høye tollsatser på eksempelvis Hortensia, ost og kjøtt gradvis skal senkes, ikke økes. Når de nå økes er det usolidarisk og et avtalebrudd. Norge har, ifølge gjeldende regler, lov til å gjøre de endringer som ble lagt frem i statsbudsjettet. Men det er stikk i strid med de moralske forpliktelser i EØS. Samtidig går det utover de norske forbrukerne.
Les kronikken i sin helhet her.
Til tross for kronikkens provokative snert, har den et viktig poeng. Jeg er langt på vei enig i den om dog sterkt forenklede konklusjonen til kronikkforfatterne:
Norge kan ikke bare trekke landgangen opp etter seg og seile rundt i sin egen sjø. Europa og verden henger sammen. Vi er avhengige av hverandre.
Kim N. Gabrielli 