Idrett og kultur har noen av de lengste røttene i barentssamarbeidet. De legger grunnsteiner for samarbeidet på tvers av grensene. Men ofte kompliseres arbeidet av unødvendig byråkrati. Et ubyråkratisk barentsvisum for folk-til-folk-samarbeidet til en lav og fast pris kan føre til enda mer utveksling på tvers av grensene. Et slikt visum bør derfor være et mål for Barentsrådet og myndigheter i Barentsregionen.
Olje i maskineriet
Idretten og kulturarbeidet har smurt og utviklet tette og nære bånd mellom landene i nord, i vanskelige som i mindre vanskelige tider. Mens det meste av samarbeid stoppet opp på 1950-tallet, fortsatte idrettsmaskineriet å kverne videre uavhengig av kald krig og uavklarte grenselinjer. Idrettens arbeid med å holde døra på gløtt mot Nordvest-Russland var viktig i en tid hvor alt annet samarbeid sluttet å gå rundt. Idrettssamarbeidet er i dag det største kultursamarbeidet i nordområdene. Antall utøvere og ledere fra norsk side økte fra 1800 i 2008 til nærmere 3000 i 2011. Alle de 12 offisielle idrettene arrangerer årlige barentskamper, der deltakerne fra de fire landene møtes til dyst.
Avhengig av gode rammebetingelser
Idretten er avhengig av gode rammebetingelser. I dag varierer for eksempel visumskostnader og regler for å dra på idretts- og kulturutvekslinger fra land til land.
Et ubyråkratisk barentsvisum for folk-til-folk-samarbeidet til en lav og fast pris, bør derfor være et mål for Barentsrådet og myndigheter i Barentsregionen.
Avspark for framtida
Viktigheten av et slikt idretts- og kulturvisum kan bli enda tydeligere hvis Utenriksdepartmentet og Barentsidretten gjør alvor av målet de har satt seg om å arrangere Barentsleker i forbindelse med jubileet for oppstarten av Barentssamarbeidet i 1993.
Les mer på: www.barentssports.org
Les mer om idrett og diplomati:
Kim N. Gabrielli 