Vil Kinas nye lederskap gjøre endringer i Kina – kan det true stabiliteten i landet? Eller er det snakk om politisk variant av keiserens nye klær? Altså tilsynelatende nye klær, men ingen endring?
Stein Hansen og Stein Tønneson, to av Norges fremste kinaeksperter tok utgangspunkt i disse spørsmålene på et møte med Oslo Arbeiderpartis Internasjonale Forum tidligere i år.
De understreket begge at vi bare kan gjette om eventuelle politiske endringer som vil følge av valget av ny toppledelse i det kommunistiske partiet til høsten. Det er vanlig at nye ledere ikke foretar drastiske omlegginger av kursen de første årene etter at de er valgt, så vi må nok vente en stund før vi vet om det blir vesentlige endringer i den politiske kursen.
Derimot vet vi at sju av ni medlemmer i det øverste organet – den stående komite – vil bli skiftet ut, så det vil komme mange nye ansikter. Det pågående Beidaihe-møtet vil antageligvis være utslagsgivende.
Det er to fraksjoner i det kinesiske kommunistpartiet – “prinsene” og “tuanpaiene”. En “prins” er sønn av en tidligere toppleder og kan derfor mistenkes for å ha arvet sin posisjon, mens en tuanpai er en leder som har klatret til topps på egen hånd. Det er en tendens til at “prinsene” legger vekt på økonomisk vekst i seg selv og ser med forkjærlighet på byene og det østlige Kina. Tuanpaiene antas å legge større vekt på sosial stabilisering og utjamning av levekår.
I følge Hansen så er det tre prinsipper som styrer partiets ledelse uansett hvilken fraksjon som blir sterkeste etter utskiftningen:
– å beholde grepet over befolkningen
– å bevare partiets maktmonopol
– å gjøre Kina til en stormakt
Begge innlederne pekte allikevel på at store endringer eller ustabilitet i Kina i den nærmeste framtid ikke er å vente. Kinas femårsplan og andre styringsdokumenter i tillegg til disse tre prinsippene definerer mye av politikken også for årene som kommer.
Les et sammendrag av foredragene på www.internasjonaltforum.no
Kim N. Gabrielli 