I motsetning til opprørene i Egypt og Tunisia er den arabiske venstresiden splittet i synet på det syriske opprøret, skriver LMD Norge. Venstrsiden støtter demokratikampen, men frykter politisk og militær innblanding fra utlandet.
Direkte støtte til Al-Assad er det få eksempler på. Man hører svært sjelden oppfordringer til å støtte regimet. Men ubetinget støtte til folkeopprøret er heller ikke en dominerende posisjon.
De delene av den radikale venstresiden som fordømmer regimet og krever at det går av, er altså skeptiske til støtten de revolusjonære i Syria får fra monarkiene i Persiabukta.
En del av de arabiske venstrepartiene går inn for reformer og gradvis overgang til demokrati, og framhever at konflikten i Syria må løses politisk, ikke militært. Den arabiske nasjonalistkonferansen i tunisiske Hammamet samlet 200 medlemmer fra ulike arabiske nasjonalistpartier, venstrepartier, og enkelte islamister. Sluttdokumentet for møtet forsøkte å være så samlende som mulig. Konferansen anerkjente det syriske folkets rett til «frihet, demokrati og fredelig maktskifte», samtidig som det fordømte «volden fra alle parter». De sidestilte dermed regimet og den væpnede opposisjonen og oppfordret dem begge til å gå i dialog basert på fredsplanen FN-utsendingen Kofi Annan foreslo i mars 2012.
Om revolusjon står på dagsorden for deler av den radikale arabiske venstresiden, ønsker en annen langt større fraksjon ikke en brutal velting av regimet.
Kim N. Gabrielli 