En hel generasjon nordkoreanere er i ferd med å sakke akterut. Hvert tredje barn under fem år vil bli underutviklet både mentalt og fysisk som følge av kronisk underernæring. Uten økonomisk vekst og rettferdig fordeling er barna nøkkelen til Nord-Koreas framtid.
I hele verden har tallene for barnedødelighet gått kraftig ned siden 1990. Nord-Korea er ett av to land i verden hvor det er en økning i antallet barn som dør før sin femte fødselsdag. Underernæring er sammen med mangel på medisiner og utstyr, årsaken til de høye barnedødelighetstallene. En tredjedel av landets barn under fem år er kronisk underernært.
På verdensbasis er vann det næringsmiddelet som flest barn blir syke av, og i verste fall dør av. Store deler av vannsystemet i Nord-Korea har forfalt og i landsbyer hentes vann fra åpne brønner ved rismarken. Dette gir barna diaré, noe som gjør at de ikke evner å holde på næringen de får i seg.
Langvarig underernæring fører til at barnets utvikling svekkes. De blir ofte kortvokste og immunforsvaret blir dårligere. Heller ikke hjernen utvikler seg normalt og evnen til å lære svekkes. I stedet for å bli en fremtidig ressurs for landet, blir barna en byrde gjennom økte helseutgifter.
Økonomisk vekst og mer rettferdig fordeling er de viktigste årsakene til at land utvikler seg positivt. I 2011 viste den nordkoreanske økonomien en sjelden vekst, men utgangspunktet er så svakt at det knapt utgjør noen forskjell for mannen i gata. Ressursene er ikke jevnt fordelt.
Skal Nord-Korea ha en framtid må vi begynne med barna muligheter til å utvikle seg i hode og kropp, skriver generalsekretær i UNICEF Norge i en kronikk i dagens papirutgave av Dagsavisen.
I følge Apeland er bistand ett av våre viktigste verktøy for å gi de nordkoreanske barna muligheten til å skape en bedre fremtid for seg selv og for landet. Det særlig innen vann- og sanitær som er området som påvirker flest barn. UNICEF oppfordrer derfor myndighetene til å satse på dette området i tråd med anbefalingene i stortingsmelding 11 om global helse i utenrikspolitikken. I følge NORAD har Norge derimot halvert sine bidrag til vann og sanitær siden 2005.
Med utgangspunkt i meld. St. 11, mener UNICEF at en satsing på Nord-Korea vil være et godt sted for regjeringen å starte, for å øke bidraget på dette feltet.
I dag styres den humanitære bistanden av den politiske situasjonen. Barna blir ofre for en situasjon de selv ikke er skyld i. UNICEF mener derfor at den norske regjeringen bør vurdere å øke innsatsen i Nord-Korea. De inviterer også det norske folk til å bidra.
Situasjonen i Nord-Korea er allerede i dag prekær. Varige skader blant de unge gjør framtiden ennå mørkere. Skal Nord-Korea ha en framtid må vi begynne med barna.
Les hele kronikken i Dagsavisen
Les mer om Nord-Korea:
Kim N. Gabrielli 
Jeg har en viss skepsis. At hjelpen ikke alltid kommer fram er vi jo vant til i hjelpetiltak, men det nord-koreanske regimet har i tillegg tradisjon for å hindre forsøk på å følge pengene fram til de som trenger dem. Støtte til nord-koreanske barn blir derfor fort til støtte til det nord-koreanske regimet isteden.
Eller for å omformulere: Hvordan klarer man å sikre at pengene ikke gjør vondt verre, regimet tatt i betrakning?
FN har sett en endring i nordkoreanske myndigheters holdning de siste årene: de har innsett at de trenger hjelp og inviterer nå FN inn. UNICEF har en helt klar policy på at de skal kunne besøke deres programmer i landet, hvis ikke utbetales ikke penger. Apeland bekrefter at de får tilgang til programmene, i tillegg til at UNICEF har et eget landkontor i Nord- Korea for å følge opp.