Koreansk forsoning i OL?

Flaggtabbe i London 2012 – forsoning i PyeongChang 2018? Før London-OL er ordentlig i gang forbyttes det nordkoreanske flagget med det sørkoreanske. Det nordkoreanske jentefotballaget nektet å komme på banen i protest.

Nok en gang settes det søkelys på den koreanske konflikten i et OL. Kan Vinter-OL i Sør-Korea i 2018 bidra til å løse konflikten?

Det er på idrettsbanen at de to landene har hatt sine lykkeligste stunder siden Korea-krigen ble til våpenhvile i 1953. I 1964 ble Nord- og Sør-Korea nesten enige om å stille med et felles lag i Tokyo-OL. Alt var på plass bortsett fra hvilket flagg delegasjonen skulle bære. IOC foreslo et hvitt flagg. Det viste seg å være umulig å bli enige. Det ble ikke et felles lag.

I 1988 ville IOC unngå at kommunistiske land skulle boikotte OL i Seoul etter at OL henholdsvis i Moskva og LA hadde blitt boikottet på begynnelsen av 80-tallet.  Den Internasjonale Olympiske Komité (IOC) foreslo derfor at Nord- og Sør- skulle stå som arrangører sammen. Det viste seg umulig, men åpnet for flere idrettsutvekslinger mellom landene.

Siden den gang har det vært mange forsøk på å bruke OL til å forsone de to landene. Et av høydepunktene var Sydney-OL i 2000 da de to landene marsjerte inn sammen under åpningsseremonien bak et felleskoreansk flagg. Dette flagget ble også heist da de to landene spilte mot hverandre i VM-kvalifiseringskampen i Seoul i 2009– en av kampene som førte begge lagene videre til VM.

I forkant av 2010-VM foreslo noen sørkoreanske parlamentarikere at Nord- og Sør-Korea skulle organisere felles heiagjenger til de to respektive lands kamper – slik de også planla før OL i Beijing, men ikke lykkes med.

PyeongChang fikk Vinter-OL i 2018 til stor overraskelse for mange. München var den soleklare favoritten. Noen vil nok mene at IOC ønsker seg Nobels fredspris og ser på dette som nok en anledning til å søke å føre de to landene tettere hverandre. Sør-Korea er allerede nå opptatt av å få til samarbeid mellom provinser i de to landene fram mot lekene.  IOC har fått observatørstatus av FN og FN har opprettet et eget kontor for idrett, fred og utvikling.

En av de helt klare lærdommene vi kan trekke av andre former for idrettsdiplomati, som pingpongdiplomatiet mellom USA og Kina, er at det ikke blir forsoning gjennom idrett uten at lederne viser vilje til forsoning på et generelt grunnlag (Olympic Truce s. 65).

Bloggen er skrevet av Kim Gabrielli Noguera, internasjonal rådgiver i Norges olympiske komité fra 2008 til februar 2012.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: