USA konsentrerer nå sin politiske oppmerksomhet og militære styrke om de kinesiske og russiske nærområdene i Øst-Asia. Det fører til økt russisk-kinesisk militærsamarbeid. Dragen og Bjørnen kvesser klørne.
Sverre Lodgaard, NUPI skriver i en geopolitisk rundreise at USA nå konsentrerer sin politiske oppmerksomhet og militære styrke om de kinesiske nærområdene. Amerikanerne må bedre utnytte sine ressurser, og da er prioriteringen av Øst-Asia en innlysende konsekvens. Det militære samarbeidet med Japan er tettere enn noensinne, og fellesøvelsene med Japan og Sør-Korea har også involvert India, som har sine egne interesser i å demme opp for Kina. Ordkrigen mellom USA og Kina tar til i styrke.
Den mislykkede nordkoreanske rakettoppskytingen i april brukes som argument for å påskynde utviklingen av et felles rakettforsvar med Japan, Sør-Korea og Australia. Disse planene truer ikke bare den kinesiske gjengjeldelsesevnen, men også de russiske land- og sjøbaserte rakettstyrkene i det fjerne Østen.
Det neste logiske leddet for Dragen og Bjørnen er et nærmere militærsamarbeid.
I april gjennomførte disse landene en felles militærøvelse i Det gule hav: Slike øvelser har pågått en tid, formelt under henvisning til kampen mot terrorisme, men i realiteten for å forsvare farleiene og øve anti-ubåtkrigføring og elektroniske mottiltak. Det bilaterale militærsamarbeidet mellom Russland og Kina ble først og fremst utviklet fra og med 2011. I juni besøkte Putin Beijing for sikkerhetspolitiske samtaler, og samtidig ble et tosifret antall kommersielle kontrakter inngått og et felles investeringsfond etablert. De siste to årene har handelen mellom dem økt med 40 prosent per år. Noen allianse er det likevel ikke snakk om, for Kina og Russland har motstridende så vel som felles interesser. Uavhengig av hverandre øker de kinesiske og russiske forsvarsbudsjettene kraftig:
Kina har økt militærutgiftene med 12 prosent i året de siste ti årene: Dragens nye tenner – Kinas militæroffensiv
Russland øker forsvarsbudsjettet for 2013 med 25 prosent.
Les Linda Jacobson fra SIPRI/Lowy Institute om det kinesisk-russiske forholdet her: «China is now in a position to have greater expectations of and place demands on Russia, while Russia is struggling to come to terms with this new power dynamic»
Kina har lagt stor vekt på harmoniske omgivelser som forutsetning for sin økonomiske utvikling, men utfordres nå av motmakt fra USA som ser en kinesisk maktkurve som vil krysse deres egen hvis den får fortsette. Hva skal Russland ta seg til midt oppe i alt dette? Mer enn noe annet er det dette dagens og morgendagens geopolitikk dreier seg om.
Kim N. Gabrielli 