Rettferdighetsmål etter 2015!

Hvilke globale utviklingsmål bør følge etter tusenårsmålene i 2015? Sosial utjevning og fordeling må være helt essensielt for den nye verdensagendaen. Dette fordi fordeling og rettferdighet er garantisten for velferd, økonomisk vekst, lavere kriminalitet, politisk stabilitet og sosial mobilitet mellom ulike samfunnslag. Rettferdighetsmålene bør inneholde pilarer som grønn bærekraft, likestilling, utdanning og helse. Målene bør være mest mulig målbare og konkrete. Det må kunne måles at de bidrar til sosial utjevning og derigjennom til sosial rettferdighet.

Prosessen fram til 2015

I 2000 klarte politiske ledere fra hele verden å bli enige om tusenårsmålene som en felles utviklingsagenda. De gjelder fram til 2015. Målene er konkrete og målbare. De har gitt en målrettet satsing på utvalgte områder. Det har gitt svært viktige resultater: Mange flere går på skole, mange flere får vaksiner, mange flere har reint drikkevann etc.

Målene har derfor vært en suksess. Men nå nærmer vi oss altså 2015 og hva skal følge etter? FN har nesten startet en prosess: Det hersker litt småkaos om hvordan veien nå skal gå: Det er ikke satt ned noen tidsfrister, men opprettet en Task Force for å se på prosessen i FN. Flere svar om veien videre ventes før sommeren 2012. Men det er fortsatt uvisst om man i det hele tatt klarer å få de politiske lederne til nok en gang å bli enige om felles mål.

Konstruktiv kritikk

Selv om tusenårsmålene har levert gode resultater, høres kritiske røster: Manglende sammenheng og koordinering mellom målene, manglende fokus på likestilling, manglende vektlegging av bærekraftig utvikling og manglende fokus på sosial utjevning og rettferdighet (equity).

Sosial utjevning og rettferdighet skaper økonomisk vekst

Sosial rettferdighet, utjevning og fordeling er selve grunnpilaren i venstresidas tankegods. Norges utvikling viser at det virker. Det er derfor gledelig at FN i større og større grad har et fokus på dette. Utvikling kan ikke bare være vekst, men må også være jevn fordeling.

I FN brukes Equity som en samlebegrep for sosial rettferdighet, utjevning og fordeling. Rapporter fra blant annet UNICEF viser entydig at det er en klar sammenheng mellom bistand og økonomisk vekst: Bedre ernæring for barn for eksempel gir to til tre prosent velstandvekst og gir opptil 20 prosent lengre levetid for den enkelte.

Det er derfor på tide å spørre sosial utjevning hva den kan gjøre for økonomisk vekst, istedenfor alltid å spørre den økonomiske veksten hva den kan gjøre for sosial utjevning.

Men hva er fordeling i et utviklingsperspektiv?

Det er mer enn fordeling av økonomisk vekst. Fordeling er også blant annet tilgang på utdanning, helsetjenester, fattigdomsbekjempelse og sosial mobilitet. Det er derfor en stor utfordring at 50% av barn som fødes i Sørlige-Afrika og Sør-Asia ikke registreres ved fødselen. De som ikke registreres og ikke eksisterer får ikke utdanning og jobb og havner ofte i barnearbeid, prostitusjon og menneskehandel.

Fordeling handler om at vi ikke stirrer oss blinde på nasjonal statistikk. Det hjelper ikke de som har det verst at landet de bor går fra å være et lavinntektsland til å bli et mellominnktektsland. Men det kan bety veldig mye for hvilken hjelp de får, ut fra den tenkningen som råder i dag. Det bor for eksempel like mange absolutt fattige mennesker i India i dag som i 1980: 450 millioner.

Hvordan sikres fordeling i de nye målene?

Den enkleste og mest eksakte måten å måle fordeling på er å sette universelle mål. Som det nåværende tusenårsmål 2 om universell grunnutdanning. Et slikt mål favoriserer ikke etter bakgrunn, inntekt eller etnisitet. Den samme tankemåten kan en tenke seg når det gjelder for eksempel registrering ved fødsel og vaksinering. Andre muligheter for å måle fordeling finnes også: for eksempel Gini- koeffisient

Norge støtter bærekraftsmål i Rio +20

Norge støtter det colombianske forslaget om konkrete Bærekraftsmål i forkant av Rio+20-konferansen. Norge vil at disse skal utfylle andre tusenårsmål og sørge for at klima og likestilling holdes høyt etter 2015.

Jeg håper at Norge også sørger for å fronte viktigheten av sosial utjevning og fordeling tydelig i prosessen.

Det er også viktig at resultatet av Rio+20 ikke blir noen form for konkurrerende mål til framtidige nye tusenårsmål. Jeg kjenner derfor at jeg er lettere skeptisk til Norges tilnærming: Hvis det blir vedtatt egne bærekraftsmål i Rio må man ihvertfall sørge for at disse blir samkjørt med nye mål. Slik at disse ikke blir en unnskyldning for å ikke bli enige om en ny bred global utviklingsagenda. Egne mål fra Rio kan slå både positivt og negativt ut.

Bærekraft som del av Rettferdighetsmål

Jeg mener at istedenfor at sosial bærekraft blir en pilar under bærekraftsmål, bør heller grønn bærekraft (eller eventuelle bærekraftsmål fra Rio) bli en av flere pilarer under globale Rettferdighetsmål. Andre pilarer bør være utdanning, helse og likestilling.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: