Hva er egentlig progressiv utenrikspolitikk II?

Det finnes mange store tanker i små framskritt. Kan pragmatisme og de små skritts politikk være ideologisk? Jeg mener ja. Den ideologiske debatten ligger i løsningene.

Kan vi i det hele tatt snakke om en progressiv utenrikspolitikk? Ja vi kan og det bør vi. Her skal jeg prøve å gi noen usammenhengende svar på hvorfor. Vi tar debatten i tenketanken Progressiv og håper andre kaster seg på. Les også innlegget om Hva er egentlig progressiv utenrikspolitikk I.

Det er riktig som mange har påpekt, ja kommentert her på bloggen, at sentrumvenstre-politikk i seg selv er både nasjonal og internasjonal. De mener derfor at det ikke er noen grunn til å snakke om progressiv utenrikspolitikk. Bare det at ingen ser ut til å ville bruke tid på det gjør meg interessert. Dette debattinnlegget er å betrakte som starten på en rekke spørsmål vi skal stille oss i løpet av 2012 i Progressivs arbeidsgruppe for internasjonal politikk. Jeg håper på og oppfordrer til kritikk og svartmaling av dette innlegget. Men gjerne i konstruktive former.

Min ideologi er at mange små skritt blir til syvmilssteg. Ser vi tilbake er det vel ingen tvil om at nettopp det har skjedd i Norge. Andre land hvor steile motparter og luftige ideologier har fått råde, ser ting det annerledes ut.

Jeg er altså en idelogisk pragmatiker. Jeg vil se på hva som ikke fungerer og prøve å forandre og forbedre det. Progressiv tankegang kjennetegnes av troen på framtida og at forandringen går i riktig retning.
Om ting tar tid nasjonalt, så tar de år internasjonalt. Derfor mener jeg at de små skritts politikk er enda viktigere i utenrikspolitikken enn hjemme.

Men hva betyr dette for utenrikspolitikken?
Progressiv utenrikspolitikk må sies å ligge midt i mellom den såkalte «realismen» (realpolitiske retningen) og «liberalismen» (eller positivistisk retning om du vil). Realismen fastslår enkelt sagt at det alltid vil eksistere et hegemoni, hvor den sterkeste kontrollerer (som oftest ut i fra militær styrke). De sterkeste statene har en trang til å dominere. Liberalistene på den annen side har en overdrevet optimistisk tro på at internasjonale avtaler mellom land kan løse samtlige konflikter. Litt enkelt sagt så mener derfor «realistene» at USA i dag dominerer verdensordenen, mens liberalistene mener at verden nå bestemmes først og fremst av det multilaterale samarbeidet.

Et progressivt syn er at man må forholde seg til begge deler: Det er naturlig at det finnes dominerende krefter i verden, men samtidig er det en sterk om dog ikke overdrevet tro på at avtaler mellom stater fører til en bedre organisert verden, som Knut Frydenlund sa det. Norge som et lite land har begrenset handlingsrom i utenrikspolitikken.
For å si det med Brandal/Bratberg/Thorsen så snakker vi altså om at en mindre ille verden er mulig. Små endringer og bedre løsninger gir resultater på sikt. Løsningene må derfor i størst mulig grad være evidensbaserte for å ha best mulig effekt. Det er kanskje ikke så sexy, så fantastisk eller høytsvevende, men det gir resultater.

Hvilke progressive verdier ligger i grunn? (Brandal/Bratberg/Thorsen)

  • Individuell frihet og rettigheter for den enkelte. Hver person uavhengig av nasjonalitet, rase, økonomisk situasjon, seksuell orientering, bakgrunn, kjønn eller annet har rett til noen universelle grunnleggende rettigheter som verdens befolkning deler. David Held kaller det egalitarian individualism.
  • Frihet for den enkelte henger sammen med frihet og trygghet for alle. Det hjelper ikke å ha individuell frihet, hvis du ikke har råd til skole, helse og velferd.
  • Fordelingsrettferdighet, omfordeling eller sosial rettferdighet. Et av sentrum-venstresidas aller viktigste verdier har vært og er fordeling av godene. Både i land og mellom land. Alle skal med altså.
  • Folkestyre og demokratisering. Demokratier kriger ikke mot hverandre. Demokratier går i krig mot ikke-demokratier, men all empiri viser at de nesten aldri går til krig mot hverandre i følge Brandal/Bratberg/Thorsen. I tråd med at antall demokratier i verden har økt, er antall konflikter gått ned. Demokrati betyr altså fred. I velutviklede demokratier har innbyggerne det også bedre.
  • Tro på at stater kan samarbeide gjennom avtaler og dialog. Boikott er ikke progressivt.

Svake» grupper i Norge vs. svake grupper i andre land
Dag Einar Thorsen pekte på en av utfordringene da han snakket til Progressivs arbeidsgruppe for int. politikk: Hva skal vi gjøre når svake grupper i Norge konkurrerer med svake grupper i andre land: For at afrikanske bønder skal få det bedre må vi i de rike landene åpne for at de kan eksportere jordbruksvarer til oss. Vi må sette ned subsidiene. Jordbruksprodukter er den viktigste varen i de aller fleste landene. Bønder i Norge kan alltids få seg en annen jobb. Klarer vi å være rettferdige når svake grupper i våre land konkurrerer med svake grupper i andre land?

Et demokrati er ikke et demokrati: «Deepening Democracy»
Hva et demokrati er kan måles forskjellig. For en bedre utvikling er en dypere demokratisering (Mary Kaldor: Deepening Democracy) i alle ledd av et hvert samfunn helt nødvendig. For at utviklingen skal bli bærekraftig må innbyggerne tas med på råd og føle eierskap til utviklingen. Rett og slett «Vi bygger landet». Spørsmålet er hvordan andre lands utenrikspolitikk kan bidra til det? Grensene mellom nasjonalt og internasjonalt viskes ut.

Hvis autoritære styrer fører til utvikling, som i Kina, hvorfor skal en stat gå over til demokrati? De aller fleste konflikter i dag er interne. Konfliktene internt i Kina vil ved en demokratisering løses i et politisk system. I dag forsterkes de av at styresettet er autoritært. Skrittene i India er mindre enn i Kina, men det kan være grunn til å tro at disse er bedre forankret i befolkningen og derfor er mer bærekraftige på sikt.

Men hvordan forholder vi oss til autoritære regimer? Jeg mener at progressiv utenrikspolitikk er å holde dialogen i gang. Jeg tror ikke på boikott. Vi må søke langsomme løsninger også i vanskelige tider.

Fra de små skritt til det store bildet
Vil det da si at vi går fra enkeltløsninger til det overordnede bildet? Finner vi i progressiv utenrikspolitikk ut hvilke muligheter som i det hele tatt er gjennomførbare før vi bestemmer målet? Ja til en stor del mener jeg at det er riktig. Utover de grunnleggende verdiene som pekt på ovenfor, mener jeg at helheten ofte skapes av konkrete løsninger. Dette står i motsetning til for eksempel en kommunistisk ideologisk utenrikspolitikk.

La meg gi et eksempel: Det var ikke mulig å få til en klimaavtale ved sist korsvei. Hva gjorde Norge? Det ble bestemt at vi da i det minste kan opprette et regnskogsfond. I dag er dette blant de få konkrete tiltakene, som kom ut av forrige klimakonferanse. For meg er det god progressiv utenrikspolitikk.

Progressiv utenrikspolitikk handler om å ha et helt klart fokus på konkrete løsninger på konkrete problemer. Løsningene baseres på de progressive verdiene. Den ideologiske debatten ligger altså i løsningene. Men la oss omsette det i praksis gjennom noen mulige løsninger til diskusjon:

  • Norge bør gradvis kutte ut subsidier for norsk landbruk for å bidra til fordelingsrettferdighet for afrikanske bønder.
  • Norge kan ikke søke hverken medlemskap i EU eller en bilateral avtale med Unionen. Det er ikke realistisk på nåværende tidspunkt. Derfor må vi reformere EØS-avtalen slik at den tilpasses dagens realiteter. Det kan innebære å åpne for at Ukraina og Tyrkia blir EØS-medlemmer.
  • Norge bør satse utelukkende på helse og utdanning i utviklingspolitikken, fordi det er det som har vist seg å virke.
  • Norge bør styrke vårt næringslivssamarbeid med Afrika gjennom å bruke klart mer midler av bistandsbudsjettet til å styrke NORFUND.
  • Det er ikke mulig å ta opp menneskerettigheter med Kina på nåværende tidspunkt. Norge bør derfor ha et fokus på næringslivssamarbeid og sosiale rettigheter i dialogen med Kina.
  • Norge bør signere klagemekanismene til FNs barnekonvensjon og konvensjonen for sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter, samt konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter.
  • Vi trenger en europeisk skatt på finanstransaksjoner!

Kjør debatt!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: