20 land har signert. 20 land, deriblant flere stater i Latin-Amerika, Øst-Europa, Tyskland, Østerrike og Finland underskrev 28. februar en tilleggsprotokoll til FNs Barnekonvensjon. Finland er det eneste nordiske landet som signerte. Tilleggsprotokollen oppretter en egen klagemekanisme. En klagemekanisme, som gjør at barn individuelt kan klage stater inn for internasjonale institusjoner når deres rettigheter brytes.
Den tredje tilleggsprotokollen sikrer at Barnekonvensjonen, som den siste av FNs menneskerettighetskonvensjoner får en klagemekanisme.
Regjeringen sier nei på grunn av «nasjonalt demokratisk handlingsrom». Den norske regjering har foreløpig ikke villet signere tilleggsprotokollen, fordi dette vil redusere Norges politiske handlingsrom. Utenriksminister Støre ga følgende begrunnelse i Stortinget:
«Tilsvarende problemstillinger (som ØSK-konvensjonen) knyttet til innsnevring av det nasjonale demokratiske handlingsrom vil gjøre seg gjeldende i spørsmålet om etablering av en klageordning til Barnekonvensjonen».
En samlet opposisjon og SV krever at Norge signerer. Les opposisjonens argumentasjon her.
Jeg sier meg enig med opposisjonen og Sagene Ap: Å signere tilleggsprotokollen er viktigere enn ”det nasjonale demokratiske handlingsrom” fordi:
– Den nye klagemekanismen betyr en klar styrking av barns rettsikkerhet og styrker barns posisjon i menneskerettighetene. Klagemekanismen vil styrke barnet som rettsobjekt og vil være en viktig rettsikkerhetsgaranti for barn. Dette er særlig viktig for barn som vokser opp i land med svake rettssystemer og svakt rettsvern.
– Norge bør vise vei og være en pådriver for menneskerettighetene internasjonalt. Norge bør påvirke stater med svakt rettsvern til å underskrive tilleggsprotokollen for å bedre barns rettsvern globalt. Det er vanskelig å se at Norge vil få et mer ”innsnevret nasjonalt handlingsrom” enn land, som er sammenliknbare med oss som Tyskland og Finland. Disse går begge foran på rettighetsfeltet internasjonalt og har signert tilleggsprotokollen.
– klagemekanismen vil gi hvert enkelt barn og dets representanter mulighet til å sende inn klager til FNs barnekomité hvis deres rettigheter brytes. I dag er det statene selv som melder inn til FNs barnekomité om barns situasjon i hvert enkelt land. Dette gjør at ressurssvake grupper og individer kan stå i fare for å ikke blir hørt.
– hele poenget med internasjonale konvensjoner er å innsnevre «det nasjonale handlingsrommet», for at ledere som undertrykker ikke skal kunne utnytte barn og unge i sine respektive land. Hvis Norge bruker dette argumentet, kan alle diktatorer gjøre det samme.
Norge bør lytte nøye til politikere fra land som tidligere var autoritære. De vet hvordan det er å leve uten rettigheter. De har kjent sosial urettferdighet på kroppen. Og de vet hvordan det er å være undertrykket.
Når søramerikanske og østeuropeiske land har skrevet under, viser de derfor at klagemekanismen ikke er en blindgate. Norge bør ta dette på alvor. Snart bør Norge derfor følge deres og Finlands eksempel og gå foran for andre.
Les også:
Barns nye klagerett UTVIDER det nasjonale handlingsrom
Redd Barna, Plan Norge og UNICEF Norge har skrevet brev til statsministeren og ber Regjeringen snu i saken.
Les mer om klagemekanismen her
Følgende land har så langt signert protokollen: Slovakia, Slovenia, Costa Rica, Portugal, Serbia, Uruguay, Brasil, Chile, Tyskland, Marokko, Montenegro, Spania, Italia, Østerrike, Belgia, Finland, Luxemburg, Maldivene, Mali, Peru
Kim N. Gabrielli 