Omfordeling for barn som ikke finnes

I dag bor det like mange mennesker i byer, som på landet og i rurale strøk. Den absolutte fattigdom har blitt redusert rundt om hele verden i de siste tiårene. Men det er fortsatt veldig mye å gjøre og vi er langt unna likestilte samfunn, hvor goder fordeles på hele befolkningen. Men det går i riktig retning. Flere land har et tydelig fokus på omfordeling, økte skatter og velferdsgoder i sine offentlige strategier. Samtidig ser man at mange ikke får nyte godt av skole, velferd og helsetjenester. I Kina er det for eksempel en stor utfordring for landsinterne arbeidsmigranter og deres barn, at de ikke kan folkeregistrere seg der de bor, men at de må være registrert  på hjemstedet også etter mange år i byen. Så lenge de ikke er folkeregistrert der de jobber, har de heller ikke rett på sosial- og velferdstjenester eller utdanning.

Et av tre barn som fødes i urbane strøk i verden i dag blir ikke registrert. Derfor eksisterer de ikke. Hvordan skal venstresida bidra til omfordeling for disse i deres hjemland, hvis de ikke eksisterer? Retten til å bli registrert ved fødselen er nedfelt i Barnekonvensjonens artikkel 7. Et fødselsbevis er essensielt for barnets beskyttelse og billett til å begynne på skole og å få en bedre jobb. Alternativer kan fort bli menneskehandel, barnearbeid eller sexindustrien.

Den norske venstresida bør derfor løfte fram registrering ved fødsel, som en klarere og tydeligere satsing i bistands- og utviklingssamarbeidet. Fødeselsbevis er en viktig premiss hvis vi skal ta barnefattigdom og omfordeling på alvor.