Skrevet av Håkon Haugli og Kim Gabrielli
Innlegget ble publisert i Klassekampen 2. januar 2012 som svar på Arild Borgens kommentarer til vårt innlegg i Klassekampen 5. desember 2011. Les Borgens kommentarer her
Vi er uenige med Arild Borgen fra Rødt i Hordaland i at rettferdig fordeling er uforenelig med økonomisk vekst. Faktisk mener vi det er omvendt: Gode samfunn både skaper og deler.
Borgen kritiserer sosialdemokratiet generelt og SPD og Arbeiderpartiet spesielt. Tyskland og Norge har så langt klart seg godt gjennom finanskrisen: Begge landene har lav arbeidsledighet, næringslivet går relativt bra og landene har lav statsgjeld sammenlignet med resten av Europa. Det er ikke tilfeldig.
En del av svaret gir de nødvendige reformene som regjeringene Schröder og Stoltenberg påbegynte på begynnelsen av 2000-tallet. Det var viktige, tunge reformer, som Schröder og Stoltenberg tapte valg på i 2005 og 2001. Noe av det som ble gjennomført er senere blitt endret, noe har ikke fungert helt som ønsket. Men det store bildet er positivt. Vi nyter godt av effektene i dag.
Tyskland har nesten halvert arbeidsledigheten sammenlignet med 2005, da den var på det høyeste nivået siden 1933: 5,2 millioner arbeidsløse. I 2011 opplever Tyskland de laveste tallene på 19 år: 2,7 millioner arbeidsledige. Det betyr 2,5 mill. flere i arbeid, 2,5 mill. flere som betaler skatt og 2,5 mill. færre som har behov for dagpenger. Er det disse Borgen mener SPD har ”dyttet ut i fattigdom”?
Rettferdig fordeling kan ikke måles i lønnsvekst alene. Et rettferdig skattesystem, robuste velferdsordninger, høy yrkesdeltakelse og et skolesystem som er tilgjengelig for alle bidrar også til omfordeling. En ny OECD-rapport viser at forskjellene i Tyskland øker under liberalkonservative Angela Markel. OECD råder landet til å fordele bedre ved å øke skattenivået for de som tjener mest. Det er et godt forslag.
Vi mener som Borgen – og SPD – at EU må stille større krav enn å sette sosiale minstemål. EU kan være garantisten for bedre arbeidstakerrettigheter og regulering av finansmarkedene. Den europeiske venstresida har en viktig jobb å gjøre i EU.
Borgen kritiserer NAV-reformen og pensjonsreformen. Vi er tilhengere av begge. Pensjonsreformen sikrer et pensjonssystem som det er mulig å betale for også i framtiden. Målet med NAV-reformen er å sikre at flest mulig er i arbeid, samt å forenkle og tilpasse tjenestene til brukerne.
Vi er usikre på hvilken økonomisk politikk Borgen egentlig ønsker seg. For oss er en helhetlig økonomisk politikk – for arbeid, verdiskapning og rettferdig fordeling – og en bærekraftig velferdsstat viktige bærebjelker.