Skrevet av Håkon Haugli og Kim Gabrielli (Les forkortet versjon i dagens utgave av Klassekampen)
Tysklands sosialdemokratiske parti (SPD) avholder akkurat nå fra 4.-6. desember 2011 sitt landsmøte i Berlin. Det er Europas framtid som skal diskuteres. Jens Stoltenberg innledet på møtet søndag 4. desember. Han gjør klokt i å være tilstede: SPD lanserer ny og progressiv Europapolitikk.
Under overskriften ” Europas beskjedne venstreside” mener Le Monde Diplomatique (LMD) i sin novemberutgave, at europeiske venstrepartier ikke våger å utfordre den rådende økonomiske orden. Vi deler LMD frustrasjon og uro, men mener at analysen blir for enkel: SPD viser nå at de tar grep.
De siste årenes krise i SPD har vært tolket som uttrykk for en krise i den sosialdemokratiske bevegelsen som helhet. I stedet for å dra politisk nytte av krisa, har sosialdemokratiet kjempet i motvind og blitt sett på som medansvarlig for utviklingen. Nå er vinden i ferd med å snu. I 2011 vant SPD overlegent i fire av ni delstatsvalg i Tyskland. I tillegg har de rødgrønne partiene en oppslutning på mer enn 50 % i de øvrige fem delstatene. For første gang på henholdsvis 58 og 18 år har venstresiden vunnet i Baden-Württemberg og Hamburg. SPD ser lyst på valget til forbundsdagen i 2013. En liknende utvikling ser vi i flere land i Europa.
SPDs partileder Sigmar Gabriel og Cem Özdemir, en av Partiet De Grønnes (Die Grünen) to partiledere (sic!)
Å skape og dele er kjernen i det sosialdemokratiske prosjektet. Skaper vi mer, er det mer å dele. Deler vi bedre, legger vi grunnlag for større verdiskaping. Sosialdemokratiske regjeringer har bidratt til deregulering av finansmarkeder og privatisering de senere årene. Men dagens krise viser med all tydelighet hvor viktig det er at staten regulerer markedet, men også hvor stabiliserende sosiale velferdsordninger kan være. SPD kombinerer fokus på arbeid og velferd med ambisjoner om en offensiv næringspolitikk og økt kontroll med statsfinanser og finansmarkeder – nasjonalt og i Europa. De rødgrønne koalisjonsregjeringene i Tyskland vektlegger også miljøhensyn tungt.
SPDs generalsekretær Andrea Nahles
SPDs landsmøte har ”fremskritt” og ”rettferdighet” som hovedtema. Landsmøtet setter fokus på følgende fire hovedområder for landsmøtet (les vedtak):
1. Markedet og statsfinansene må reguleres. Medisinen SPD foreskriver er sterkere felles kontroll med EU-landenes budsjetter, en gjennomregulert finanssektor, høyere egenkapitalkrav for bankene og effektiv bekjempelse av korrupsjon og skatteunndragelse. SPD ønsker at det opprettes et eget europeisk finanstilsyn.
2. For det andre vil SPD utvikle EU fra å være en valutaunion til å bli en næringsunion med fokus på vekst og stabilitet. SPD ønsker en skatt på finanstransaksjoner, som skal brukes til målrettete investeringer og innovasjon gjennom et europeisk moderniserings- og investeringsprogram.
3. For det tredje tar SPD til orde for at EU ikke bare skal vedta et minstemål for velferdstjenester og rettigheter: Det er på tide at EUs lovgivning sørger for lik lønn for likt arbeid og like arbeidsrettigheter for alle europeere. SPD mener EU må strekke seg lengre enn kun å sette sosiale minstestandarder. Partiet peker videre på viktigheten av samarbeid mellom arbeidsgivernes- og arbeidstakernes organisasjoner.
4. SPD går som fjerde punkt inn for at det skal lanseres en felles kandidat fra Europas venstreside i forbindelse med valg av Europakommisjonens president i 2014. PES ønsker det samme. SPD vil at velgerne får mer innflytelse på EUs strukturer og sier de vil ”leve mer demokrati”.
I 2012 og 2013 vil SPD og det franske sosialistpartiet mest sannsynlig få regjeringsmakt i sine land. Nylig fikk Danmark ny regjering. Hvor sterkt venstrevinden er i medvind, vil vise seg.
******
Ellers fra LM:
Det nyvalgte SPD-ledelsen ser som følger ut
Altkanzler Helmut Schmidts tale til landsmøtet i en alder av 93 år
Les sammenfattende blogg fra landsmøtet her
Arild Borgen, styremedlem i Rødt Hordaland, sitt svar i Klassekampen 13.12.2011 på den forkortete utgaven av innlegget
Hvilken vei viser egentlig SPD?
Under overskriften ”SPD viser vei i Tyskland” skriver Kim Gabrielli og Håkon Haugli fra Oslo Arbeiderparti om hvor bra deres tyske motstykke er (KK 5/12). Akkurat som om de store nedskjæringene, kjent som Hartz-”reformene”, ikke rammet de fattigste og ble innført nettopp av Gerhard Schröder og SPD. Det har dyttet mange tyskere ut i fattigdom eller inn i arbeid de ikke kan leve av, et fenomen godt kjent fra USA og Storbritannia. Har Gabrielli og Haugli glemt dette allerede?
”Å skape og dele er kjernen i det sosialdemokratiske prosjektet”, får vi vite. Det gjelder i aller høyeste grad for den tyske eksportindustrien. Den satte ny rekord i år med over en trillion euro i eksport (Deutsche Welle 30/11/11). Men for tyske arbeidstagere har de siste ti år (2000-2012) gitt dem en reallønnsøkning på rundt 1 % (Aftenposten 18/7/11). Det betyr i praksis at en del har gått ned i kjøpekraft, når en vet at også i Tyskland stiger lønningene for ledere.
”Skaper vi mer, er det mer å dele” er altså ikke sant i Tyskland. Dessuten, trenger man mer vekst? Når man vet at klimagassutslippene vil bidra til å gjøre jorden vår nærmest ubeboelig innen 2050, hvis ting forsetter som før (VG 6/12/11, basert på forskning av Bjerknessenteret).
Svaret må være omfordeling, ikke vekst. At EU skal være en del av løsningen er å snu virkeligheten på hodet. Det er nettopp EU som er problemet. Det er EU som svekker arbeidsfolks faglige rettigheter, som styrker kapitalens muligheter til å presse ned skattenivået og bidrar til svekke demokratiet. Sistnevnte så en tydelig da EU innsatte teknokratregjeringer i Italia og Hellas.
Gabrielli og Haugli representerer selv en del av problemet, i sin tro på kapitalismen. I sin iver etter å holde profitten oppe for kapitalen ender Det Norske ”Arbeiderparti” opp i akkurat den samme fella som de tyske sosialdemokratene. Bare at i Norge kalles det ikke ”Hartz-reformene”, men ”pensjonsreform” og ”NAV-reform”.
Haugli/Gabrielli kommer med tilsvar i Klassekampen som deretter publiseres her på bloggen.