PES (The Party of European Socialists) avholder rådsmøte og konferanse til helga. Organisasjonen har 33 medlemsorganisasjoner fra EU 27 og Norge. Arbeiderpartiet er medlem. Espen Barth Eide er medlem av presidentskapet for Ap. PES har valgt å kalle arrangementet: «Re:new-Progressive Convention».
Men kan konferansen bidra til at Europas venstreside trekker i samme retning og fornyer seg?
I følge PES-presidenten, den tidligere danske statsministeren, Poul Nyrup Rasmussen, så skal konferansen være inkluderende, engasjerende og bidra til ”common action”. Det skal bli enighet om en prinsipperklæring og en mer konkret plan på rådsmøtet/konferansen. Rasmussen presiseres at venstresida må tilbake til røttene: En rettferdig økonomi, likestilte samfunn, en rettferdig verden og et aktivt demokrati er de fire hovedbolkene i prinsipperklæringen.
Men hvordan kan et prinsipprogram og en visjon bringe venstresida nærmere å skape reell endring, re-tenke og være progressive? PES setter sin lit til at valget av to nye presidenter vil gjøre dette mulig:
President 1: PES-rådet foreslår at Europas venstreside skal velge en felles kandidat til rollen som president for Europakommisjonen fra 2014. Men det som er virkelig nytt (og progressivt og demokratisk) er at denne kandidaten skal velges av PES-partienes medlemmer i de respektive landene. I uttalelsen som kommer fra rådet på konferansen vil dette bli forklart i detalj. (Jeg tok meg i å lure på om SV hadde visket noen noe i øret?) Men en spennende idé! Håper jeg har stemmerett. En felles plan og en felles president i Europas største byråkrati, som er valgt nasjonalt: Nå begynner vi å nærme oss å gjøre en konkret forskjell!
President 2: PES-President Rasmussen gir seg etter sju år som sjef. Hvem skal ta over? Hvem skal gi nye input og energi til PES-samarbeidet? Presidenten i Socialist International har jo blitt arbeidsledig i disse nedgangstider. Og vervet i SI er jo frivillig. Kanskje han skulle kjøre tospann? Dog litt usikker på om SI-president, G. Papandreou vil bringe futt og fart inn i arbeidet. Jeg for min del setter nok min knapp på noen andre. Kanskje en av europeerne blant SIs (i følge deres hjemmeside) 31 visepresidenter stiller til valg? Uansett så får vi håpe at han/hun sørger for ny venstrevind i seilene.
Til slutt: Et forslag til et tiltak PES kunne bli enige om for å vise handelkraft: La Europaparlamentet avholde alle sine sesjoner i Brussel. I følge britiske Labours europaparlamentariker Glenis Willmott koster ”reisesirkuset” mellom Brussel og Strasbourg Europas skattebetalere 175 millioner pund i året. Det må det bli slutt på mener hun. Jeg er enig. Men er PS (franskmennene) og den nye PES-presidenten det mon tro?
Kim N. Gabrielli 